For store ord om eggdonasjon

Om kort tid vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om evaluering av bioteknologiloven, sammen med et endringsforslag som vil gjøre eggdonasjon lovlig i Norge.

Jeg er imot en lovendring som gjør eggdonasjon lovlig. Bare så det er sagt.
Men jeg reagerer på en del av den argumentasjonen som blir brukt mot lovendringen. Blant annet blir det sagt i et innlegg på avisen Vårt Lands Verdidebatt.no at "Ved å gjøre eggdonasjon lovlig i Norge, foretar regjeringen et grovt overgrep mot barns grunnleggende biologiske og sosiale rettigheter. Ved å frata barna muligheten til å kjenne sine biologiske foreldre". Det blir argumentert med at tusenvis av barn vil bli født  som har fire foreldre, to biologiske og to sosiale foreldre. For å gjøre barnas forvirring maksimal, så er de to sosiale foreldrene som oftest også likekjønnet og lesbiske, lyder argumentet. Dessuten blir det argumentert med at Arbeiderpartiet og SV fremmer lovforslaget for å tilfredsstille homoorganisasjonene:  "Homobevegelsen krever å få anledning til å eksperimentere med barns unnfangelse og oppvekst, for å tilfredsstille sin enorme egoisme, skriver en representant for det nye partiet Norske kristne.

Jeg reagerer sterkt på en slik argumentasjon, selv om jeg er enig med dem i at eggdonasjon ikke bør bli tillatt. Men eggdonasjon betyr ikke nødvendigvis at egget blir befruktet med donorsæd, og at det befruktede egget blir satt inn i en fremmed kvinnes livmor (surrogati).

De som går inn for eggdonasjon, ser mer for seg at en gift (eller samboende) kvinne som som har ødelagte eggstokker, får et donert egg fra en annen kvinne. Dette donerte egget blir så befruktet med sæd fra den gifte kvinnens ektefelle og så satt inn i den gifte kvinnens livmor og utvikler seg der.

Da blir barnets situasjon at den biologiske far (sædgiver) også er den sosiale far. Den biologiske mor er hun som donerte egget. Men den sosiale mor, er hun som også har båret fram barnet og født det.

En slik donasjon har de fleste stilletiende akseptert i mange år. Men da har det vært snakk om sæddonasjon. Prinsippielt er det vel ikke forskjell mellom egg- og sæddonasjon? Å si at en slik form for eggdonasjon ødelegger familien, er å bruke for store ord. Da burde man ha protestert voldsomt på praksis med sæddonasjon til gifte par, som har vært et tilbud i mange år i de tilfeller der ektemann ikke produserer levedyktig sæd.

Når jeg er imot at bioteknologiloven skal endres slik at eggdonasjon blir tillatt, er det fordi jeg frykter donerte egg i praksis blir en salgsvare, og likeledes at eggdonasjon vil føre til mer bruk av surrogatimødre. Da blir barn en salgsvare, og surrogatibetaling lokker og presser fattige kvinner til å gå¨gjennom svangerskap og fødsel for så å gi fra seg barnet.

Bestemor i svingdøra

Nei, bestemor er ikke ferdigbehandlet. Nei, hun kjenner seg ikke bra. Men sykehuset har sagt at hun er utskrivingsklar. Og kommunen tar i mot henne, ellers må den betale rundt 4000 hvert døgn.Men om noen dager må bestemor inn på sykehuset igjen.

I dag, onsdag 6.mars, la helsedirektøren fram helsesektorens nøkkeltall for 2012. Og Bjørn Guldvog har mange gode tall å legge fram. Men tallmengden kan ikke skjule at det er farlige svakheter med den store helsereformen vi nå er inne i, nemlig samhandlingsreformen. Tanken er at mer helsearbeid skal skje i kommunene. Og vil ikke kommunene, så skal de tvinges med pengemakt.

Ett slikt økonomisk virkemiddel er at kommuner nå må betale rundt 4000 kroner pr. døgn for en pasient som blir liggende på sykehuset etter at han er utskrivingsklar. Det har ført til en stor nedgang i antall utskrivingsklare som blir liggende. Kommunen prøver å finne en ordning. Men samtidig viser tallene for 2.kvartal 2012 at antall reinnleggelser har økt, særlig når det gjelder dem som blir sendt ut av sykehuset med en gang de er utskrivingsklare.

Bestemødre og andre må inn på sykehuset igjen. De var for dårlige til å klare seg hjemme eller i aldersboligen. For utskrivingsklar betyr på ingen måte ferdigbehandlet. Ny runde på sykehuset må til. Dette økende antallet svingdørspasienter gir et klart signal om at samhandlingsreformen ikke funker godt nok.

Med tiden vil forhåpentligvis kommuner kunne få gode tilbud for pasienter som trenger mye og til dels avansert behandling etter at de har blitt utskrevet fra sykehuset. Men det tar tid. I mellomtiden må situasjonen for svingdørspasientene bli tatt på alvor i valgkampen. Sykehuspolitikk handler om mye mer enn den evindelige krangelen mellom røde og blå om private sykehus.

Tror ikke på 14 dagers-krig

Frankrike prøver å få med seg andre europeiske land til det som blir kalt en kortvarig krig mot islamister i Mali. Men kriger er sjelden kortvarige. Norge bør holde seg langt unna.

Norge har fått en dyrekjøpt lærdom av en mangeårig krigsdeltakelse i Afghanistan. Den skulle også være kortvarig. Den skulle også primært være militære aksjoner for å ta ytterliggående islamistiske grupperinger. Slik gikk det ikke.

Jeg har nettopp lest boka om den norske elitesoldaten Trond Bolle som var med på en rekke farlige krigsoppdrag i Afghanistan. For sin innsats fikk han Norges høyeste militære utmerkelse. Men etter hvert ble han mer og mer skeptisk til krigføringen, hva den førte til, og at man ikke oppnådde målene. På det siste oppdraget ble han drept av en veibombe i Afghanistan. Nå trekker USA, Norge og andre land seg ut. Men hva ble egentlig oppnådd?

Jeg kan forstå at regimet i Mali ber utenverdenen om hjelp fordi ytterliggående islamistiske grupperinger har tatt makten i deler av landet. Mali var i mange år et relativt fredelig afrikansk land. Jeg var der en ukes tid for en rekke år siden, og det var uproblematisk også å reise rundt med bil i ørkenområdene i nord.

Men Mali har i hele sin korte historie som nasjon, hatt spenninger og konflikter mellom de ulike folkegruppene i landet. Jeg frykter at en vestlig innblanding med mål å ta militante muslimske tuareger, ikke vil kunne lykke i løpet av noen uker, slik franskmennene snakker om. Jeg frykter det kan bli langvarig og blodig, og at sivilbefolkningen blir hardt rammet i disse lutfattige områdene nord i Mali. Kan hende kan man ta knekken på en del ytterliggåenede tuareger, men jeg frykter at vestlig krigsinnblanding kan skape en felles front mellom ulike grupperinger. En slik felles front i deler av Mali mot en ytre fiende kan føre til en ubotelig nasjonal splittelse.

Så freidig av kvinner å leve lenge

Myndighetene vil flytte kostnadene ved økte pensjonsutgifter over på arbeidstakerne. For kvinner kan det bli ekstra dyrt fordi de i gjennomsnitt lever lenger enn menn.

Pensjonsordningene er under endring.

Nå gjelder det tjenestepensjonen. Finanstilsynet vil ha høyere pensjonsinnbetalinger for kvinner enn for menn, siden kvinner lever lenger. Dermed vil det bli dyrere for arbeidsgivere å ansette kvinner enn menn, skriver Dagens Næringsliv. Bakgrunnen for forslaget er at siden kvinner statistisk sett lever lenger enn menn, og dermed statistisk sett har flere år der de mottar pensjon, må det betales inn mer i forsikringspremier.

Nei, sier LOs medlem i Banklovkommisjonen, Eystein Gjelsvik: "Det er ikke bra for arbeidsmarkedet å ha kjønnsbaserte premier. Det er vi imot, sier han.

Enig med Gjelsvik. Det må kunne gå an å få til et system for tjenestepensjon uten at man tyr til kjønnsbaserte premieforskjeller. Hvis man først begynner å ha ulike premier basert på statistisk forskjell i levealder, måtte man jo også begynne å se på forskjeller fra yrkesgruppe til yrkesgruppe. Eller hva med den stor forskjellen på levealder mellom menn fra Oslo øst og Oslo vest?

Noe galt er det tydeligvis alltid med kvinner. De bruker tid på å føde barn og må ha fødselspermisjon. De er så freidige at de i snitt lever lenger enn menn. Kunne man løse forsikringsselskapenes hodepine fordi de må betale ut penger til disse gamle damene, ved at kvinner lovet å leve så usunt i sin alderdom at levealderen gikk ned? Men, nei, da ville de belaste helsevesenet mer, og så ble så dyrt der.

Pensjonssystem er ikke enkelt. Men finn en annen ordning enn kjønnsbaserte forsikringspremier.

Eggdonasjon er ikke likestilling

SV mener det er naturlig å likestille eggdonasjon med sæddonasjon. Nei, så enkelt er det ikke.

Kampen om å tillate eggdonasjon tilspisser seg i regjeringen. SV og Arbeiderpartiet er for. Senterpartiert er imot.

Bakgrunnen er at den rødgrønne regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om evaluering av bioteknologiloven.

I et intervju i Vårt Land argumenterer SV-leder Audun Lysbakken med at man må likestille infertile kvinner og menn. Dessuten er argumentet hans at eggdonasjon er tillatt i flere land, og at nordmenn reiser til utlandet og benytter seg at et slikt tilbud.

Jeg er uenig med han. Fordi:

1. Lov i andre land?: Det siste argumentet hans om at noen andre land tillater eggdonasjon, kan da ikke bestemme norsk lovgivning. Norge må ha en bioteknologilov på et selvstendig grunnlag.

2. Likestilling? Jeg er i prinsippet for likestilling. Hvem er ikke det? Men alt kan ikke lovfestes ut fra et likestillingsperspektiv. Medisinsk er det stor forskjell på å donere sæd og donere egg. En eggdonasjon krever medisinsk behandling i forkant, en ganske så tøff hormonbehandling. Deretter må eggene hentes ut gjennom et kirurgisk inngrep. En slik eggdonasjon er ganske krevende for kvinnen. Jeg synes ikke kvinner skal utsettes for det i likestillingens navn. Og jeg frykter at lovlig eggdonasjon i praksis blir kjøp og salg av egg fordi noen kvinner er i en sånn økonomisk situasjon at de vil utsette seg for eggdonasjon fordi de trenger pengene.

Den altruistiske eggdonasjonen, som noen argumenterer med, der kvinner av ren godhet gir bort egg til en infertil medsøster, tviler jeg på blir særlig aktuelt.

3. Surrogati? Vil eggdonasjon senke skranken for surrogati? Lysbakken sier til Vårt Land at det har han vanskelig for å se. Kan være. Men et donert egg er i hvert fall en nødvendighet for surrogati. Vedtar man en lov som tillater eggdonasjon, har man gjort veien enklere for de som vil ha et barn ved hjelp av surrogati.