Tror ikke på 14 dagers-krig

Frankrike prøver å få med seg andre europeiske land til det som blir kalt en kortvarig krig mot islamister i Mali. Men kriger er sjelden kortvarige. Norge bør holde seg langt unna.

Norge har fått en dyrekjøpt lærdom av en mangeårig krigsdeltakelse i Afghanistan. Den skulle også være kortvarig. Den skulle også primært være militære aksjoner for å ta ytterliggående islamistiske grupperinger. Slik gikk det ikke.

Jeg har nettopp lest boka om den norske elitesoldaten Trond Bolle som var med på en rekke farlige krigsoppdrag i Afghanistan. For sin innsats fikk han Norges høyeste militære utmerkelse. Men etter hvert ble han mer og mer skeptisk til krigføringen, hva den førte til, og at man ikke oppnådde målene. På det siste oppdraget ble han drept av en veibombe i Afghanistan. Nå trekker USA, Norge og andre land seg ut. Men hva ble egentlig oppnådd?

Jeg kan forstå at regimet i Mali ber utenverdenen om hjelp fordi ytterliggående islamistiske grupperinger har tatt makten i deler av landet. Mali var i mange år et relativt fredelig afrikansk land. Jeg var der en ukes tid for en rekke år siden, og det var uproblematisk også å reise rundt med bil i ørkenområdene i nord.

Men Mali har i hele sin korte historie som nasjon, hatt spenninger og konflikter mellom de ulike folkegruppene i landet. Jeg frykter at en vestlig innblanding med mål å ta militante muslimske tuareger, ikke vil kunne lykke i løpet av noen uker, slik franskmennene snakker om. Jeg frykter det kan bli langvarig og blodig, og at sivilbefolkningen blir hardt rammet i disse lutfattige områdene nord i Mali. Kan hende kan man ta knekken på en del ytterliggåenede tuareger, men jeg frykter at vestlig krigsinnblanding kan skape en felles front mellom ulike grupperinger. En slik felles front i deler av Mali mot en ytre fiende kan føre til en ubotelig nasjonal splittelse.