Noen av de norske krigsveteraner som hørte på Stortingets drøfting på fredag av veteranenes situasjon, våkner kanskje en natt av et mareritt.
Nei, ikke mareritt om bomber, lyden av skudd, lukten av død. Men et mareritt der man løper og løper i løs sand uten å komme av flekken. Alt er stille og pent, men uansett hvor mye man kaver, kommer man seg ikke til målet.
Norge har sendt mange soldater til krigssoner i utlandet. En del har kommet hjem med både fysiske og psykiske skader.Og nå er det ikke snakk om gamle krigsveteraner fra andre verdenskrig. Nei, dette er unge folk, som nå har kommet hjem fra tjenesten i Afghanistan. En del av dem strever med å få den hjelpen de trenger; strever i forhold til helsevesen, strever i forhold til Nav, strever i forhold til pensjonsordninger.
Det er som å skulle løpe i løs sand. Alt rundt er fredelig, og både Stortinget og samfunnet generelt gir krigsveteranene ros, skryter av den tjenesten de gjorde. Og alle sier det er selvsagt at krigsveteraner som trenger hjelp eller støtte av ulikt slag, skal ha rett på det. Problemet er når denne rosen skal omsettes til handling. Det er da en del har følelsen av at det går usigelig tregt, at det er som å skulle løpe i dyp og løs sand.
Leder av utenriks og forsvarskomiteen Ine M. Eriksen Søreide skal ha ros for at hun tok opp krigsveteranenes situasjon. Naturligvis har noen tiltak blitt satt i gang. Men den ene etter den andre av stortingsrepresentantene sa at ordningene må bli enda bedre og raskere.
Noen av problemet er at storsamfunnet har vanskelig for å sette seg inn i hva slags virkelighet krigsveteraner har vært en del av, som Snorre Valen (SV) uttrykte det. Gapet mellom virkeligheten i spente områder og skarpe operasjoner på den ene siden og et sivilt liv som går videre og går sin gang i hjemlandet på den andre, er tøft og krevende for soldaten selv, for familien, for venner og for pårørende, uansett hvor godt forberedt man er, og hvilke tiltak man har på plass for soldatene når de kommer hjem. Gapet er der fortsatt, sa Valen.
Derfor mener jeg noe av det viktige som ble sagt i debatten, var at flere representanter mente krigsveteranenes problemer kunne være så komplekse at spesialordninger må til.
Dette sa Dagfinn Høybråten (Krf):
Når vi ser det offentlige apparatet fra veteranenes synsvinkel, fungerer det ikke tilfredsstillende, slik det er organisert i dag. Derfor vil jeg på generell basis støtte interpellantenes forslag og perspektiv, nemlig at vi må tenke nytt i retning av å spesialisere og skreddersy tjenester for veteranene både i helsetjenesten, i sosialtjenesten og i trygde- og pensjonssektoren, sa han.
Så kan man spørre: Er det å la krigsveteraner snike i køen? Ja, på ett vis. Men når dagens ordninger ikke fungerer, må noe gjøres. Norge har sendt tusenvis av unge mennesker ut i krigssoner. De som tok den beslutningen, visste det kunne føre til skader både psykisk og fysisk, ja, også tap av liv. Da har Norge et ansvar for å gi de som nå har kommet hjem, den hjelpen de trenger. Og den må gis raskt.
Noen av veteranene vil slite med krigsmareritt i mange år framover. De bør slippe det tilleggsmarerittet å springe i løs sand uten å komme av flekken.
E|
lørdag 15. desember 2012
torsdag 13. desember 2012
Få lov å snike i køen
De sliter med minner om krig. Det våkner svette av mareritt, hører lyd av skudd, kjenner lukten av død.
De har posttraumatiske lidelser som trenger lang behandling. For noen er livet blitt så vanskelig etter krigsopplevelsene at de velger døden.
Nei, jeg snakker ikke om traumatiserte flyktninger og asylsøkere i Norge. Jeg snakker om dem som i festtalene får heder og ære, de som blir omtalt som Norges fremste gutter, de som har gjort den innsatsen Norge ba dem om å gjøre i kompliserte krigsstrøk.
Veteranene. Krigsveteranene. De som skulle hedres og æres. Men ros hjelper ikke så mye når man trenger hjelp. Noen av dem har slitt så mye at de har blitt en annen type veteraner; gjenganger på Nav, gjengangere i psykiatrikøene.
Nå skal Stortinget drøfte veteranenes situasjon igjen. Det skjer med en interpellasjonsdebatt i morgen, fredag 14, der Høyres Ine M. Eriksen Søreide skal stille forsvarsministeren spørsmål. Hun begrunner spørsmålet slik:
"Mange skadde veteraner opplever ofte møtet med det sivile hjelpeapparatet, som Nav, Statens pensjonskasse og helsevesenet, som svært vanskelig. Veteranene opplever at det mangler kompetanse om hva de har vært utsatt for. Fortsatt er det ikke lik erstatning for lik skade, og erstatningsordninger oppfattes som uoversiktlige og urettferdige. For få punkter i handlingsplan for veteraner "I tjeneste for Norge" fra 2011, er gjennomført. Hva vil statsråden gjøre for å rette opp disse manglene i veteranpolitikken?, spør Eriksen Søreide.
Noen veteraner vil med rette si at dette har de hørt før. Men for lite skjer.
Forsvaret har hatt som hovedretningslinje at norsk soldater som kommer hjem etter endt tjeneste, og som trenger helsehjelp, skal få den hjelpen av det norske helsevesenet. For så vidt logisk. Men køene er til dels lange i norsk helsevesen, særlig når det gjelder psyksiske lidelser.
Jeg mener forsvaret i større grad må ta ansvar for og skreddersy behandling og andre hjelpeopplegg for veteraner som ble psykisk skadet av en krigstjeneste som Norge mente var viktig. Noen fortjener å få lov å snike i behandlingskøen.
De har posttraumatiske lidelser som trenger lang behandling. For noen er livet blitt så vanskelig etter krigsopplevelsene at de velger døden.
Nei, jeg snakker ikke om traumatiserte flyktninger og asylsøkere i Norge. Jeg snakker om dem som i festtalene får heder og ære, de som blir omtalt som Norges fremste gutter, de som har gjort den innsatsen Norge ba dem om å gjøre i kompliserte krigsstrøk.
Veteranene. Krigsveteranene. De som skulle hedres og æres. Men ros hjelper ikke så mye når man trenger hjelp. Noen av dem har slitt så mye at de har blitt en annen type veteraner; gjenganger på Nav, gjengangere i psykiatrikøene.
Nå skal Stortinget drøfte veteranenes situasjon igjen. Det skjer med en interpellasjonsdebatt i morgen, fredag 14, der Høyres Ine M. Eriksen Søreide skal stille forsvarsministeren spørsmål. Hun begrunner spørsmålet slik:
"Mange skadde veteraner opplever ofte møtet med det sivile hjelpeapparatet, som Nav, Statens pensjonskasse og helsevesenet, som svært vanskelig. Veteranene opplever at det mangler kompetanse om hva de har vært utsatt for. Fortsatt er det ikke lik erstatning for lik skade, og erstatningsordninger oppfattes som uoversiktlige og urettferdige. For få punkter i handlingsplan for veteraner "I tjeneste for Norge" fra 2011, er gjennomført. Hva vil statsråden gjøre for å rette opp disse manglene i veteranpolitikken?, spør Eriksen Søreide.
Noen veteraner vil med rette si at dette har de hørt før. Men for lite skjer.
Forsvaret har hatt som hovedretningslinje at norsk soldater som kommer hjem etter endt tjeneste, og som trenger helsehjelp, skal få den hjelpen av det norske helsevesenet. For så vidt logisk. Men køene er til dels lange i norsk helsevesen, særlig når det gjelder psyksiske lidelser.
Jeg mener forsvaret i større grad må ta ansvar for og skreddersy behandling og andre hjelpeopplegg for veteraner som ble psykisk skadet av en krigstjeneste som Norge mente var viktig. Noen fortjener å få lov å snike i behandlingskøen.
tirsdag 11. desember 2012
Denguefeber brer seg
På Madeira blir folk nå rammet av denguefeber. Folkehelseinstituttet har fått den første meldingen om en norsk turist som ble smittet med sykdommen under ferie på øya.
Denguefeber forårsakes av et virus som smitter via mygg.
Madeira er bare et langt steinkast unna Kanariøyene, der halve Norges befolkning reiser for å kunne sitte i bikini og slikke sol i stedet for å skli rundt på holka. Det er ikke så rart om viruset sprer seg fra Madeira og videre til en eller annen Kanariøy.
Folkehelseinstituttet beroliger: De advarer ikke turister mot å reise på ferie til Madeira.
Men samtidig: NBNB!Det er viktig at reisende til Madeira beskytter seg mot myggstikk ved bruk av myggmidler og ved å dekke kroppen med klær.
Dermed blir det langermet bluse og langbukser ved bassengkanten i stedet for den nye bikinien. Det er ikke mye stas å reise til Syden for å få sol på kroppen og så må dekke kroppen med klær for å beskytte seg mot myggen. For den myggen som sprer dengue, den stikker hele dagen, i forhold til malariamygg som vanligvis er mest aktiv om kvelden og natta.
Helsemyndighetene i Portugal rapporterer at i underkant av 2000 personer har fått konstatert denguefeber siden utbruddet startet på Madeira i oktober . Rundt 50 av disse er europeiske turister. Ingen dødsfall er rapportert.
Denguefeber gir typisk influensaliknende symptomer med høy feber, hodepine, lysskyhet, utslett og muskel- og leddsmerter. Sykdommen kan en sjelden gang utvikle seg til alvorlig sykdom med blødninger.
Fram til annen verdenskrig forekom denguefeber i all hovedsak i Sørøst-Asia, men har siden 1950-tallet spredt seg til alle verdensdeler.
Sykdommen forekommer i dag i mer enn 100 tropiske og subtropiske land og er en helserisiko for rundt. 40 prosent av verdens befolkning. Det fins ingen vaksine mot sykdommen.
Verdens helseorganisasjon beregner 50 millioner nye tilfeller årlig på verdensbasis, og at sykdommen årlig forårsaker rundt 13. 000 dødsfall.
Madeira er bare et langt steinkast unna Kanariøyene, der halve Norges befolkning reiser for å kunne sitte i bikini og slikke sol i stedet for å skli rundt på holka. Det er ikke så rart om viruset sprer seg fra Madeira og videre til en eller annen Kanariøy.
Folkehelseinstituttet beroliger: De advarer ikke turister mot å reise på ferie til Madeira.
Men samtidig: NBNB!Det er viktig at reisende til Madeira beskytter seg mot myggstikk ved bruk av myggmidler og ved å dekke kroppen med klær.
Dermed blir det langermet bluse og langbukser ved bassengkanten i stedet for den nye bikinien. Det er ikke mye stas å reise til Syden for å få sol på kroppen og så må dekke kroppen med klær for å beskytte seg mot myggen. For den myggen som sprer dengue, den stikker hele dagen, i forhold til malariamygg som vanligvis er mest aktiv om kvelden og natta.
Helsemyndighetene i Portugal rapporterer at i underkant av 2000 personer har fått konstatert denguefeber siden utbruddet startet på Madeira i oktober . Rundt 50 av disse er europeiske turister. Ingen dødsfall er rapportert.
Denguefeber gir typisk influensaliknende symptomer med høy feber, hodepine, lysskyhet, utslett og muskel- og leddsmerter. Sykdommen kan en sjelden gang utvikle seg til alvorlig sykdom med blødninger.
Fram til annen verdenskrig forekom denguefeber i all hovedsak i Sørøst-Asia, men har siden 1950-tallet spredt seg til alle verdensdeler.
Sykdommen forekommer i dag i mer enn 100 tropiske og subtropiske land og er en helserisiko for rundt. 40 prosent av verdens befolkning. Det fins ingen vaksine mot sykdommen.
Verdens helseorganisasjon beregner 50 millioner nye tilfeller årlig på verdensbasis, og at sykdommen årlig forårsaker rundt 13. 000 dødsfall.
mandag 10. desember 2012
Vil du føde en baby for en annen?
Hvem vil gå til en venninne og spørre: Vil du gjøre meg en tjeneste? Kan du få satt inn et befruktet egg i livmoren din, gå gravid i ni måneder og så føde en baby for meg som skal være min?
Hadde dette spørsmålet vært aktuelt den gang jeg var i alder for barnefødsler, er jeg rimelig sikker på at mitt svar hadde blitt et bastant nei. Nei. Der går grensen.
Men det er den type såkalt altruistisk surrogati man nå snakker om som en norsk løsning i stedet for at man kjøper surrogatitjenester av fattige indiske kvinner som får satt inn et befruktet egg og så bærer fram og føder et barn for sine norske oppdragsgivere og betalere. Den indiske måten er skremmende nært menneskehandel og derfor er motstanden i Norge mot å gjøre surrogati lovlig heldigvis ganske stor.
Men nå prøver noen å få inn rett til surrogati i Norge via den bakveien at surrogati skal tillates som en venninnetjeneste, der en annen kvinne uten betaling men av sitt gode hjerte går gjennom graviditet og fødsel for så å overlate det nyfødte barnet til en annen kvinne. Hvem vil være så oppofrende? Jeg tror ikke det vil være mange slike venninner.
Jeg tror at både eggdonasjon og surrogati også i framtiden vil være basert på kjøp og salg. Hva da med argumentet at markedet rår: Surrogati og eggdonasjon er handlinger som lar seg kjøpe.
Og hvis noen er villig til å selge, hva er problemet da? Mener man da at indiske kvinner kan brukes til å bære fram et barn mot betaling fordi de er fattige og trenger penger? Mener man at indiske kvinner ikke har samme forhold som norske mødre til de barna som har ligget i magen, og som de så har født?
Er holdningen at i India, der føder de jo så mange barn uansett, og rike nordmenn kan betale kvinner som stiller livmor til disposisjon.
Jeg har vært i India en rekke ganger. Jeg har sett mødrene ta seg av barna sine. Jeg nekter å tro at det er lettere for en indisk kvinne å gi fra seg en baby enn det ville være for en norsk kvinne.
Jo, det skjer. Fattigdommen er brutal. Og når nøden er stor, snakker penger med enda større bokstaver. Det blir ikke mer sant av den grunn. For hvis det kjennes utenkelig å be en norsk kvinne og å føde et barn som en vennetjeneste, burde det være like utenkelig å be en indisk kvinne om det samme.
Hadde dette spørsmålet vært aktuelt den gang jeg var i alder for barnefødsler, er jeg rimelig sikker på at mitt svar hadde blitt et bastant nei. Nei. Der går grensen.
Men det er den type såkalt altruistisk surrogati man nå snakker om som en norsk løsning i stedet for at man kjøper surrogatitjenester av fattige indiske kvinner som får satt inn et befruktet egg og så bærer fram og føder et barn for sine norske oppdragsgivere og betalere. Den indiske måten er skremmende nært menneskehandel og derfor er motstanden i Norge mot å gjøre surrogati lovlig heldigvis ganske stor.
Men nå prøver noen å få inn rett til surrogati i Norge via den bakveien at surrogati skal tillates som en venninnetjeneste, der en annen kvinne uten betaling men av sitt gode hjerte går gjennom graviditet og fødsel for så å overlate det nyfødte barnet til en annen kvinne. Hvem vil være så oppofrende? Jeg tror ikke det vil være mange slike venninner.
Jeg tror at både eggdonasjon og surrogati også i framtiden vil være basert på kjøp og salg. Hva da med argumentet at markedet rår: Surrogati og eggdonasjon er handlinger som lar seg kjøpe.
Og hvis noen er villig til å selge, hva er problemet da? Mener man da at indiske kvinner kan brukes til å bære fram et barn mot betaling fordi de er fattige og trenger penger? Mener man at indiske kvinner ikke har samme forhold som norske mødre til de barna som har ligget i magen, og som de så har født?
Er holdningen at i India, der føder de jo så mange barn uansett, og rike nordmenn kan betale kvinner som stiller livmor til disposisjon.
Jeg har vært i India en rekke ganger. Jeg har sett mødrene ta seg av barna sine. Jeg nekter å tro at det er lettere for en indisk kvinne å gi fra seg en baby enn det ville være for en norsk kvinne.
Jo, det skjer. Fattigdommen er brutal. Og når nøden er stor, snakker penger med enda større bokstaver. Det blir ikke mer sant av den grunn. For hvis det kjennes utenkelig å be en norsk kvinne og å føde et barn som en vennetjeneste, burde det være like utenkelig å be en indisk kvinne om det samme.
søndag 9. desember 2012
Kjenner du skittlukt? Bra!
Bæsjelukten kan være en utfordring når man skal skifte bleie på barnebarn. Men at man kjenner lukten, er bra. For manglende evne til å kjenne igjen lukter kan være et første tegn på Alzheimers sykdom, viser ny norsk forskning.
Nå kan det være en rekke grunner til at luktesansen blir dårligere med årene, og at man dermed også blir dårligere til å kjenne lukter fra hverandre. Men luktetester kan være egnet til å skille mennesker med Alzheimers sykdom fra friske mennesker, i følge et doktorgradsarbeid som Grete Kjelvik har utført i nevrovitenskap ved NTNU i Trondheim, skriver Adresseavisen. I arbeidet sitt har hun blant annet brukt lukter fra sjokolade, kaffe, sitron og såpe.
TIDLIGERE
Kanskje kan denne forskningen bidra til at leger kan oppdage sykdommen på et tidligere tidspunkt mens de andre symptomene er svake og mer generelle. Og jo tidligere oppdaget, jo større er muligheten for behandling som kan bremse utviklingen av Alzheimers og andre demenssykdommer.
For demens er en fryktet alderdomslidelse. Over 70.000 nordmenn har en demensdiagnose. Men med årene framover vil vi bli flere og flere eldre i Norge, og dermed også flere som får demens og etter hvert vil trenge ganske mye omsorg. Anslag går ut på at antallet med demens vil fordoble seg de neste 20 årene. Og av de som er riktig gamle, altså over 90, har nærmere halvparten en demenslidelse. Lite lystelig å tenke på, og man får være glad så lenge man kjenner den karakteristiske bæsjebleielukten og klarer å skille den fra duften av kaffe.
VAKSINE?
Men alt er ikke helsvart. Medisiner finnes som kan dempe symptomer på sykdommen. Flere legemiddelfirma arbeider med å utvikle vaksiner som får kroppens immunforsvar til å angripe og ødelegge såkalt plakk, et avfallsstoff fra proteiner som har blitt brutt ned på feil måte i hjernen. En slik vaksine kan forhåpentligvis bremse utviklingen av Alzheimers sykdom.
Hvis man finner en vaksine som fungerer, og metoder som gjør at man kan oppdage Alzheimers før pasienten får en alvorlig funksjonssvikt, kan man begynne behandling tidligere og i hvert fall bremse utviklingen av sykdommen.
Nå kan det være en rekke grunner til at luktesansen blir dårligere med årene, og at man dermed også blir dårligere til å kjenne lukter fra hverandre. Men luktetester kan være egnet til å skille mennesker med Alzheimers sykdom fra friske mennesker, i følge et doktorgradsarbeid som Grete Kjelvik har utført i nevrovitenskap ved NTNU i Trondheim, skriver Adresseavisen. I arbeidet sitt har hun blant annet brukt lukter fra sjokolade, kaffe, sitron og såpe.
TIDLIGERE
Kanskje kan denne forskningen bidra til at leger kan oppdage sykdommen på et tidligere tidspunkt mens de andre symptomene er svake og mer generelle. Og jo tidligere oppdaget, jo større er muligheten for behandling som kan bremse utviklingen av Alzheimers og andre demenssykdommer.
For demens er en fryktet alderdomslidelse. Over 70.000 nordmenn har en demensdiagnose. Men med årene framover vil vi bli flere og flere eldre i Norge, og dermed også flere som får demens og etter hvert vil trenge ganske mye omsorg. Anslag går ut på at antallet med demens vil fordoble seg de neste 20 årene. Og av de som er riktig gamle, altså over 90, har nærmere halvparten en demenslidelse. Lite lystelig å tenke på, og man får være glad så lenge man kjenner den karakteristiske bæsjebleielukten og klarer å skille den fra duften av kaffe.
VAKSINE?
Men alt er ikke helsvart. Medisiner finnes som kan dempe symptomer på sykdommen. Flere legemiddelfirma arbeider med å utvikle vaksiner som får kroppens immunforsvar til å angripe og ødelegge såkalt plakk, et avfallsstoff fra proteiner som har blitt brutt ned på feil måte i hjernen. En slik vaksine kan forhåpentligvis bremse utviklingen av Alzheimers sykdom.
Hvis man finner en vaksine som fungerer, og metoder som gjør at man kan oppdage Alzheimers før pasienten får en alvorlig funksjonssvikt, kan man begynne behandling tidligere og i hvert fall bremse utviklingen av sykdommen.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)