For store ord om eggdonasjon

Om kort tid vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om evaluering av bioteknologiloven, sammen med et endringsforslag som vil gjøre eggdonasjon lovlig i Norge.

Jeg er imot en lovendring som gjør eggdonasjon lovlig. Bare så det er sagt.
Men jeg reagerer på en del av den argumentasjonen som blir brukt mot lovendringen. Blant annet blir det sagt i et innlegg på avisen Vårt Lands Verdidebatt.no at "Ved å gjøre eggdonasjon lovlig i Norge, foretar regjeringen et grovt overgrep mot barns grunnleggende biologiske og sosiale rettigheter. Ved å frata barna muligheten til å kjenne sine biologiske foreldre". Det blir argumentert med at tusenvis av barn vil bli født  som har fire foreldre, to biologiske og to sosiale foreldre. For å gjøre barnas forvirring maksimal, så er de to sosiale foreldrene som oftest også likekjønnet og lesbiske, lyder argumentet. Dessuten blir det argumentert med at Arbeiderpartiet og SV fremmer lovforslaget for å tilfredsstille homoorganisasjonene:  "Homobevegelsen krever å få anledning til å eksperimentere med barns unnfangelse og oppvekst, for å tilfredsstille sin enorme egoisme, skriver en representant for det nye partiet Norske kristne.

Jeg reagerer sterkt på en slik argumentasjon, selv om jeg er enig med dem i at eggdonasjon ikke bør bli tillatt. Men eggdonasjon betyr ikke nødvendigvis at egget blir befruktet med donorsæd, og at det befruktede egget blir satt inn i en fremmed kvinnes livmor (surrogati).

De som går inn for eggdonasjon, ser mer for seg at en gift (eller samboende) kvinne som som har ødelagte eggstokker, får et donert egg fra en annen kvinne. Dette donerte egget blir så befruktet med sæd fra den gifte kvinnens ektefelle og så satt inn i den gifte kvinnens livmor og utvikler seg der.

Da blir barnets situasjon at den biologiske far (sædgiver) også er den sosiale far. Den biologiske mor er hun som donerte egget. Men den sosiale mor, er hun som også har båret fram barnet og født det.

En slik donasjon har de fleste stilletiende akseptert i mange år. Men da har det vært snakk om sæddonasjon. Prinsippielt er det vel ikke forskjell mellom egg- og sæddonasjon? Å si at en slik form for eggdonasjon ødelegger familien, er å bruke for store ord. Da burde man ha protestert voldsomt på praksis med sæddonasjon til gifte par, som har vært et tilbud i mange år i de tilfeller der ektemann ikke produserer levedyktig sæd.

Når jeg er imot at bioteknologiloven skal endres slik at eggdonasjon blir tillatt, er det fordi jeg frykter donerte egg i praksis blir en salgsvare, og likeledes at eggdonasjon vil føre til mer bruk av surrogatimødre. Da blir barn en salgsvare, og surrogatibetaling lokker og presser fattige kvinner til å gå¨gjennom svangerskap og fødsel for så å gi fra seg barnet.

Bestemor i svingdøra

Nei, bestemor er ikke ferdigbehandlet. Nei, hun kjenner seg ikke bra. Men sykehuset har sagt at hun er utskrivingsklar. Og kommunen tar i mot henne, ellers må den betale rundt 4000 hvert døgn.Men om noen dager må bestemor inn på sykehuset igjen.

I dag, onsdag 6.mars, la helsedirektøren fram helsesektorens nøkkeltall for 2012. Og Bjørn Guldvog har mange gode tall å legge fram. Men tallmengden kan ikke skjule at det er farlige svakheter med den store helsereformen vi nå er inne i, nemlig samhandlingsreformen. Tanken er at mer helsearbeid skal skje i kommunene. Og vil ikke kommunene, så skal de tvinges med pengemakt.

Ett slikt økonomisk virkemiddel er at kommuner nå må betale rundt 4000 kroner pr. døgn for en pasient som blir liggende på sykehuset etter at han er utskrivingsklar. Det har ført til en stor nedgang i antall utskrivingsklare som blir liggende. Kommunen prøver å finne en ordning. Men samtidig viser tallene for 2.kvartal 2012 at antall reinnleggelser har økt, særlig når det gjelder dem som blir sendt ut av sykehuset med en gang de er utskrivingsklare.

Bestemødre og andre må inn på sykehuset igjen. De var for dårlige til å klare seg hjemme eller i aldersboligen. For utskrivingsklar betyr på ingen måte ferdigbehandlet. Ny runde på sykehuset må til. Dette økende antallet svingdørspasienter gir et klart signal om at samhandlingsreformen ikke funker godt nok.

Med tiden vil forhåpentligvis kommuner kunne få gode tilbud for pasienter som trenger mye og til dels avansert behandling etter at de har blitt utskrevet fra sykehuset. Men det tar tid. I mellomtiden må situasjonen for svingdørspasientene bli tatt på alvor i valgkampen. Sykehuspolitikk handler om mye mer enn den evindelige krangelen mellom røde og blå om private sykehus.