Tror ikke på 14 dagers-krig

Frankrike prøver å få med seg andre europeiske land til det som blir kalt en kortvarig krig mot islamister i Mali. Men kriger er sjelden kortvarige. Norge bør holde seg langt unna.

Norge har fått en dyrekjøpt lærdom av en mangeårig krigsdeltakelse i Afghanistan. Den skulle også være kortvarig. Den skulle også primært være militære aksjoner for å ta ytterliggående islamistiske grupperinger. Slik gikk det ikke.

Jeg har nettopp lest boka om den norske elitesoldaten Trond Bolle som var med på en rekke farlige krigsoppdrag i Afghanistan. For sin innsats fikk han Norges høyeste militære utmerkelse. Men etter hvert ble han mer og mer skeptisk til krigføringen, hva den førte til, og at man ikke oppnådde målene. På det siste oppdraget ble han drept av en veibombe i Afghanistan. Nå trekker USA, Norge og andre land seg ut. Men hva ble egentlig oppnådd?

Jeg kan forstå at regimet i Mali ber utenverdenen om hjelp fordi ytterliggående islamistiske grupperinger har tatt makten i deler av landet. Mali var i mange år et relativt fredelig afrikansk land. Jeg var der en ukes tid for en rekke år siden, og det var uproblematisk også å reise rundt med bil i ørkenområdene i nord.

Men Mali har i hele sin korte historie som nasjon, hatt spenninger og konflikter mellom de ulike folkegruppene i landet. Jeg frykter at en vestlig innblanding med mål å ta militante muslimske tuareger, ikke vil kunne lykke i løpet av noen uker, slik franskmennene snakker om. Jeg frykter det kan bli langvarig og blodig, og at sivilbefolkningen blir hardt rammet i disse lutfattige områdene nord i Mali. Kan hende kan man ta knekken på en del ytterliggåenede tuareger, men jeg frykter at vestlig krigsinnblanding kan skape en felles front mellom ulike grupperinger. En slik felles front i deler av Mali mot en ytre fiende kan føre til en ubotelig nasjonal splittelse.

Så freidig av kvinner å leve lenge

Myndighetene vil flytte kostnadene ved økte pensjonsutgifter over på arbeidstakerne. For kvinner kan det bli ekstra dyrt fordi de i gjennomsnitt lever lenger enn menn.

Pensjonsordningene er under endring.

Nå gjelder det tjenestepensjonen. Finanstilsynet vil ha høyere pensjonsinnbetalinger for kvinner enn for menn, siden kvinner lever lenger. Dermed vil det bli dyrere for arbeidsgivere å ansette kvinner enn menn, skriver Dagens Næringsliv. Bakgrunnen for forslaget er at siden kvinner statistisk sett lever lenger enn menn, og dermed statistisk sett har flere år der de mottar pensjon, må det betales inn mer i forsikringspremier.

Nei, sier LOs medlem i Banklovkommisjonen, Eystein Gjelsvik: "Det er ikke bra for arbeidsmarkedet å ha kjønnsbaserte premier. Det er vi imot, sier han.

Enig med Gjelsvik. Det må kunne gå an å få til et system for tjenestepensjon uten at man tyr til kjønnsbaserte premieforskjeller. Hvis man først begynner å ha ulike premier basert på statistisk forskjell i levealder, måtte man jo også begynne å se på forskjeller fra yrkesgruppe til yrkesgruppe. Eller hva med den stor forskjellen på levealder mellom menn fra Oslo øst og Oslo vest?

Noe galt er det tydeligvis alltid med kvinner. De bruker tid på å føde barn og må ha fødselspermisjon. De er så freidige at de i snitt lever lenger enn menn. Kunne man løse forsikringsselskapenes hodepine fordi de må betale ut penger til disse gamle damene, ved at kvinner lovet å leve så usunt i sin alderdom at levealderen gikk ned? Men, nei, da ville de belaste helsevesenet mer, og så ble så dyrt der.

Pensjonssystem er ikke enkelt. Men finn en annen ordning enn kjønnsbaserte forsikringspremier.

Eggdonasjon er ikke likestilling

SV mener det er naturlig å likestille eggdonasjon med sæddonasjon. Nei, så enkelt er det ikke.

Kampen om å tillate eggdonasjon tilspisser seg i regjeringen. SV og Arbeiderpartiet er for. Senterpartiert er imot.

Bakgrunnen er at den rødgrønne regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om evaluering av bioteknologiloven.

I et intervju i Vårt Land argumenterer SV-leder Audun Lysbakken med at man må likestille infertile kvinner og menn. Dessuten er argumentet hans at eggdonasjon er tillatt i flere land, og at nordmenn reiser til utlandet og benytter seg at et slikt tilbud.

Jeg er uenig med han. Fordi:

1. Lov i andre land?: Det siste argumentet hans om at noen andre land tillater eggdonasjon, kan da ikke bestemme norsk lovgivning. Norge må ha en bioteknologilov på et selvstendig grunnlag.

2. Likestilling? Jeg er i prinsippet for likestilling. Hvem er ikke det? Men alt kan ikke lovfestes ut fra et likestillingsperspektiv. Medisinsk er det stor forskjell på å donere sæd og donere egg. En eggdonasjon krever medisinsk behandling i forkant, en ganske så tøff hormonbehandling. Deretter må eggene hentes ut gjennom et kirurgisk inngrep. En slik eggdonasjon er ganske krevende for kvinnen. Jeg synes ikke kvinner skal utsettes for det i likestillingens navn. Og jeg frykter at lovlig eggdonasjon i praksis blir kjøp og salg av egg fordi noen kvinner er i en sånn økonomisk situasjon at de vil utsette seg for eggdonasjon fordi de trenger pengene.

Den altruistiske eggdonasjonen, som noen argumenterer med, der kvinner av ren godhet gir bort egg til en infertil medsøster, tviler jeg på blir særlig aktuelt.

3. Surrogati? Vil eggdonasjon senke skranken for surrogati? Lysbakken sier til Vårt Land at det har han vanskelig for å se. Kan være. Men et donert egg er i hvert fall en nødvendighet for surrogati. Vedtar man en lov som tillater eggdonasjon, har man gjort veien enklere for de som vil ha et barn ved hjelp av surrogati.